Med kort vei til Rjukan, ligger Sandviken Camping plassert rett ved Tinnsjøen. Kontakt oss i dag om du ønsker en historisk opplevelse på Vemork.

Under den andre verdenskrig var Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork en viktig del av nazistenes atomprosjekt. Det ble iverksatt fire militære operasjoner mot produksjonen.

Bare omlag en måned etter det tyske angrepet på Norge ble det gitt ordre om at tungtvannsproduksjonen skulle 5-dobles. Britene ble varslet om den økte tyske interessen for tungtvannet. De fryktet at nazistene skulle bruke tungtvannet til å utvikle en atombombe.

Alarmen gikk våren 1942 da vitenskapelige forsøk viste at det var mulig å framstille plutonium i reaktorer med tungtvann. Britene bestemte seg for å stanse tungtvannsproduksjonen. Tungtvannsproduksjonen foregikk i kjelleren på hydrogenfabrikken på Vemork.

I slutten av mars 1942 ble sersjant Einar Skinnarland (24 år) sendt til Norge. Hans oppgave var å knytte kontakt med norske agenter i Rjukan-området og være bindeleddet til London. I tillegg skulle han hjelpe til i framtidige aksjoner.

OPERASJON FRESHMAN

Høsten 1942 ble den første operasjonen mot tungtvannsproduksjonen iverksatt. Britiske ingeniørsoldater fra Combined Operations skulle utføre sabotasjeaksjonen. Målet var å ødelegge tungtvannsanlegget, lageret med tungtvann og kraftstasjonen på Vemork.

I denne operasjonen bestemte britene seg for å frakte soldatene til Norge i glidefly. Glidefly hadde ikke motor og måtte derfor bli tauet av bombefly. Dette var første gang britene brukte glidefly i en operasjon over en så lang strekning. Britene sendte to tropper til Norge, hver tropp bestod av 17 soldater. Hvert bombefly hadde et mannskap på 7.

GROUSE

En fortropp – Grouse – ble sendt i forveien for å finne en egnet landingsplass og klargjøre den. De skulle også ta imot de britiske soldatene og føre dem fram til målet. Grouse var med i den norske avdelingen i Special Operations Executive (SOE), som senere ble kalt Kompani Linge. De landet på Hardangervidda 18. oktober 1942. Gruppen fikk ordre om å ikke ta kontakt med Skinnarland.

Grouse ble ledet av fenrik Jens Anton Poulsson (24 år), og bestod ellers av sersjant Arne Kjelstrup (29 år), fenrik Knut Haugland (25 år) og sersjant Claus Helberg (23 år).

TRAGEDIEN

Den 19. november ble Freshman iverksatt. Flyene tok av fra Skitten ved Wick i Skottland. De fløy over landingsområdet som Grouse hadde klargjort, men oppfattet ikke signalene fra bakken. Derfor måtte de snu. På tilbaketuren oppstod problemer med ising. Bare ett av bombeflyene kom tilbake til basen i Skottland. Det andre sammen med begge glideflyene styrtet på Vestlandet.

Denne tragedien fikk 41 ofre. Omtrent halvparten av soldatene døde i krasjet. De som overlevde ble drept av nazistene; 4 av dem ble myrdet i et fengsel i Stavanger, 14 ble skutt i Slettebø-leiren i Egersund, og 5 ble sendt til Grini og senere skutt på Trandum.

OPERASJON GUNNERSIDE

Etter denne katastrofen ble det bestemt at en ny gruppe skulle utføre en sabotasjeaksjon sammen med Grouse. Den nye gruppen fikk kodenavnet Gunnerside, og var med i Kompani Linge. Einar Skinnarland hadde på dette tidspunktet sluttet seg til Grouse.

Gunnerside ble ledet av fenrik Joachim Rønneberg (23 år), og bestod ellers av sersjant Birger Strømsheim (31 år), fenrik Knut Haukelid (31 år), sersjant Hans Storhaug (27 år), sersjant Fredrik Kayser (24 år) og fenrik Kasper Idland (24 år).

Den 16. februar 1943 hoppet soldatene i Gunnerside ut i fallskjermer over Hardangervidda. Men de landet på feil sted, var nær ved å miste deler av utstyret og lå værfaste. Grouse og Gunnerside fant hverandre etter en uke.

SUKSESSEN

Den 27. februar klokka 20.00 startet framrykkingen. Sabotørene bestemte seg for å forsere juvet i stedet for å ta seg over den bevoktede hengebroa til Vemork. De ventet ved porten på jernbanesporet til vaktskiftet på broa var ferdig.

Like over midnatt klarte de å sprenge tungtvannsanlegget uten å bli oppdaget. Eksplosjonen smadret tungtvannscellene og 500 kg tungtvann rant ut i sluket.

Ingen ble tatt til fange og ingen liv gikk tapt. Etter aksjonen gikk Rønneberg, Strømsheim, Idland, Storhaug og Kayser på ski til Sverige. De andre ble igjen for å bygge opp motstandsgrupper i området.

BOMBINGEN AV VEMORK OG RJUKAN

Tungtvannsproduksjonen kom imidlertid snart i gang igjen. Amerikanerne presset på for å få den allierte militærledelsen med på at Vemork-anleggene skulle bombes. Den norske regjeringen i London ble verken informert eller konsultert om denne aksjonen.

På formiddagen 16. november 1943 bombet amerikanerne Vemork og Rjukan. Over 700 bomber á 500 kg ble sluppet over Vemork. I tillegg ble over 70 tonn bomber sluppet over fabrikkanleggene på Rjukan.

Bare omlag 18 bomber traff anleggene på Vemork. Det ble skader på hydrogenfabrikken og kraftstasjonen. Omtrent 60 kg tungtvann gikk tapt under operasjonen.

SIVILE OFRE

En av bombene traff et nybygd tilfluktsrom på Vemork. Tilsammen ble 22 sivile drept i denne aksjonen, mange av disse var kvinner og barn. I tillegg ble seks bolighus ødelagt, og flere fikk skader. Bombeaksjonen førte til sterke reaksjoner fra norske myndigheter.

SENKINGEN AV D/F HYDRO

Etter bombingen bestemte nazistene seg for å flytte tungtvannsproduksjonen til Tyskland. Tungtvannet og produksjonsutstyret skulle fraktes over Tinnsjøen på ferja D/F Hydro. Det ble bestemt at ferja skulle senkes.

Operasjonen ble ledet av fenrik Knut Haukelid (32 år). Han hadde med seg Rolf Sørlie (27 år) og Knut Lier-Hansen (27 år).

Natten til 20. februar 1944 snek de tre sabotørene seg ombord på den ubevokede ferja for å plassere sprengladningene.

OFRENE

Søndag 20. februar var det 53 passasjerer, noen tank- og godsvogner, og to vogner lavkonsentrert tungtvann (tilsvarte ca 600 kg høykonsentrert  tungtvann) ombord i ferja. Ladningene gikk av like før kl. 11.00. 18 mennesker omkom: 14 sivile nordmenn og 4 tyske soldater. Etter aksjonen reiste Haukelid til Sverige. Lier-Hansen og Sørlie ble igjen i Rjukan-området.

KAMPEN OM TUNGTVANNET OVER

Senkingen av D/F Hydro stanset den største transporten av lavkonsentrert tungtvann til Tyskland. Det gikk imidlertid to mindre transporter med tilsammen 120 liter tungtvann i mars. Det demonterte tungtvannsutstyret ble sendt i august 1944.

Sabotasjeaksjonene bidro til at forsyningen av norsk tungtvann til Tyskland stanset, og avskar nazistene fra den mengden tungtvann de trengte for å få igang en kjedereaksjon før krigen var slutt.